Så opplever man en ny ting ved livet -den man trodde man kunne stole på dolker deg i ryggen. Hva gjør man med slike folk? En ting som er helt klart er at man stoler ihvertfall aldri på dem igjen, siste rest av tillit er borte og med den også respekten. "Du får som fortjent", "du høster som du sår". Kanskje riktig det, men man lurer jo litt på hva man egentlig gjør som er så jævla feil hele tiden! Dersom man spør er man en idiot, spør man ikke er man ett intetvitende vesen uten leverett på denne planeten.
Man har da forsøkt, eller hva?
Godt man vet når man skal gi seg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar