En bisettelse fant sted…

Jeg mener det blir helt feil når foreldre må bisette sine barn. Verden idag er full av sykdom og fordervelse, mye av dette er vi skyld i sjøl! Det finnes tider i alles liv hvor man synker ned i selvmedlidenhet og indignasjon, i et totalt mørke hvor alt synes håpløst. Jeg veit, for jeg har vært der sjøl. En ting jeg fant ut var at når man er på bunnen og ingenting nytter så er det bare en vei å gå, opp! Det kan synes vanskelig og nytteløst, men gir man tingene litt tid og er villig til å motta hjelp og støtte vil man klare det. Ikke alle kriger vil man vinne, det handler mer om å innse at noen ganger taper man, det gjelder bare å begrense tapene og eventuellt forsøke å ha en litt sånn “pytt-pytt” holdning. For livet i seg selv er litt pytt-pytt, men velger du feil er det kjørt…