Når en naturkatastrofe oppstår…

Mange vil hevde at vi mennesker er skyld i mange av de naturkatastrofene som skjer på dette egget vi er bosatt på, noe jeg tildels kan si meg enig i. Derimot er jordskjelv av den sorten som skranglet deler av Japan i fillebiter noe ingen kan lastes for. Ingenting forarger meg mer enn å høre på lavpannede trygdesnyltere som bæljer ut hvor tøft det er å se på, hvor jævli kult det er å se ett eller flere samfunn smadres. Jovisst er det imponerende hvor mektig Moder Jord kan være, men alt har en logisk forklaring. De krefter som settes i sving er oss mennesker totalt overlegne, vi har ikke en dritt å stille opp med, men like fullt er det vanvittig hvor mye energi som frigjøres ved skjelv i størrelsen 8 og oppover. En tsunami er bare et ord, de kunne like gjerne brukt ukilaims istedenfor… Joda, jeg lar med fange av bildene, men hvordan skal man egentlig forstå hva disse ofrene gjennomgår? Så skrangler reaktorene i stykker, strålefaren er overhengende og snart blir vel ganske mange mennesker selvlysende der borte, de som ikke dør av skadene får gjerne barn med merkelige defekter og andre rariteter.

Så til sakens kjerne, økonomi! Dersom media verden rundt hadde brukt tid og penger direkte på hjelpearbeid istedenfor å fylle aviser og nettsider med all verdens kludrerier om denne katastrofen ville kanskje det vært mer tid og penger til overs for å hjelpe dem? Fikk en slitsom kar på døra i går med en innsamlingsbøsse i handa og navnlapp på skjorta; “sorry, men tar du kort?” klarte jeg å klemme ut av meg… Så jogget jeg inn og slo på datamaskinen og lot meg imponere av alle bildene og filmene som viser de enorme kreftene i sving…